En nese til besvær!

“Walk in the park” er et uttrykk som kanskje kan passe for min tur gjennom Highlands. Eller bare en mental prøvelse i pene omgivelser?

Nordmenn er født med ski på beina, sies det. Et uttrykk som snart står for fall, ifølge forskerne.  Snøen blir borte.  Det er mars, og vinteren er på hell. I mine øyne er det absolutt ingen tegn på at snøen blir borte. Snarere tvert i mot. Flere meter snø og fine skiforhold. Men vinteridretten lider. Kunstgressbaner og “gaming på gutterommet” og til og med “gata” er mer forlokkende enn ski på beina. Kanskje er det Haaland-effekten? Dagens barn drømmer om å bli Youtubere, influencere eller fotballstjerner. Tidligere skulle de unge bli snekker, økonom og ingeniør. Nye tider. Jobbe minst mulig, for å tjene mest mulig penger. Høres behagelig ut. Da gjør det kanskje ikke noe at snøen blir borte? 

Mange vil nok hevde at vi har en god norsk tradisjon for “tur”. En søndagstur er fortsatt noe vi gjør og uttrykker. I dag bruker vi tur til mange formål. Et “Teams” møte blir byttet med et tur-møte. Vennegjengen (tidligere ble omtalt som syklubben - uten et ønske om å stigmatisere kvinnene) har blitt en turklubb. Du har sett dem. Damene som vandrer 4 personer i bredden, som snakker både høyt og mye. Du blir pinlig berørt om du overhører noe av det de snakker om. Damer helt uten filter.  

Tur er uansett  en sosial og helsemessig sunn aktivitet. Jeg skal ikke på søndagstur. Jeg skal gå 5-9 timer og tilbakelegge 1,8 -3 mil hver eneste dag over 8 dager. Det er en utfordring. 

Så hva skal jeg trene på? antall mil i beina? trening med sekk og den belastningen det medfører? Styrke legger og føtter? turer med staver? Jeg er usikker.  Prøver litt av alt, jeg har ingen fasit. 

Gode venner vil nok mene at jeg burde trene på å drikke Whiskey. En drikk jeg ikke har drukket på 32 år. Mitt siste, ja faktisk aller siste Whiskeyglass, en Famous Grouse ble drukket under mitt utdrikningslag for 32 år siden. Glasset ble aldri drukket. Et melkeglass med Whiskey ble styrtet i en allerede tømt mage. Det var både gøy og spennende, så lenge jeg klarte å stå oppreist. Det var begynnelsen og slutten på min spritkarriere. 

Det er lett å forestille seg en behagelig pub til pub runde gjennom Highlands. Vandre rundt i fjellet med en ørliten promille. Ifølge teorien er den halve promillen nøkkelen til et bedre liv; den vil åpne vårt sinn, få problemer til å virke mindre enn de er, og øke vår kreativitet. Den danske filmen “Et glass til” tar for seg dette fenomenet. Er det ikke slik at en tynn rus kan bøte på mye? En whisky kan bidra til mindre smerte. For smerten den kommer. Smerte i føtter, gnagsår,  sekken som føles tyngre, og knær som verker. En mental utfordring som en ekte VASAMANN skal klare uten Whiskey. Jeg trenger ingen promille. Vasamann har alltid vært “best helt uten”. 

Trening er trening, tenker jeg. Derfor foregår trening med staver fortsatt med ski på beina. Det er kanskje ikke en optimal oppladning. En viktig forutsetning for en god skitur er at kropp og helse fungerer godt. Da er en nese til besvær et dårlig utgangspunkt for en hyggelig og god skiøkt. Vasamann spiser blodfortynnende, som er en særdeles dårlig kombo med neseblod. I påvente av legetime time for å “brenne” et nesebor, fant jeg en innovativ løsning på problemet. 

Kjempe lurt å stappe en OB i nesa, tenkte jeg. Så jeg dro til Coop på Haslum for å handle.  Avdelingen for sanitærbind og toalettsaker er gigantisk. Hva skal du velge? Litt brydd oppsøker jeg en ung dame som sitter i kassa.  Jeg spør: "Kan du hjelpe meg med å finne en OB som kan passe i nesa?”. Det blikket jeg nå fikk fra den unge dama bak kassen var “priceless”. Hun målte meg opp og ned,  måpte med både munn og øyne. Hun sa ingenting, bare reiste seg og gikk bort til samme avdeling som jeg kom fra. Hun snudde seg mot meg - målte meg på ny med øynene og ga meg en pakke ob. “ OB mini er den minste vi har” sa hun og gikk tilbake til kassa. Jeg fulgte etter, og tenkte at jeg kanskje burde si noe mer. Hun kunne jo tro jeg var en eller annen “pervo”.  Jeg velger derfor å si: “Du skjønner at jeg blør mye neseblod”. Jeg tror ikke jeg scora noe bedre med den kommentaren. Hun bare hever på øyebrynet og sier - “35 kr”. 

Nye patent må testes. Ferdig påkledd i min swix dress og klar for en rolig skitur innover fjellet. Nå gjenstår kun å stappe en OB mini opp i nesa.  Den lille torpedoen kjører jeg opp i et av mine nesebor. Skal jeg la snoren henge eller bør jeg klippe den av, tenker jeg. Den bør klippes! Men så tenker jeg, hva om OBen setter seg fast i nesa? Jeg velger derfor å beholde snoren. Glad og fornøyd rusler jeg ut, godt fornøyd med patentet. 

Den dagen var det knapt mennesker i sporet, som kanskje var like greit.  Så ser jeg to skiløpere som kommer glidende over myra. Jeg elsker en practical joke.  Jeg velger å stanse dem for å slå av en prat. Med OBen godt festa i nesa,  snoren hengende ned i munnen sier jeg:  “Litt av et vær, men det er god glid. Hvordan er løypene der dere kommer fra?”  Jeg nevner ingenting om nesa. De begge virker veldig brydd og jeg fryder meg.  De tør nesten ikke å se på meg. Etter noen minutter skiller vi lag. Nesa ble aldri nevnt.  Jeg skulle likt å høre hva de to snakket om i etterkant. Deres første møte med Vasamann! 

Etter skitur skal OB fjernes. Jeg hadde ikke helt tenkt på at den utvidet seg. Jeg tror Carl I. Hagen ville blitt en smule misunnelig på mitt nye nesbord. Stort og åpent er en god beskrivelse. 

Om en måned er jeg på vei til Skottland.